For mange nordmenn er ikke bærekraftig mat noe det er særlig fokus på sånn til daglig. Men mye tyder på at det bør rettes et større fokus på dette. Det som er i fare, er verdenssamfunnet. Derfor må også norske forbrukere tenke nytt og bærekraftig når det gjelder ens egne matvaner.
Og det er mange grunner til at dette er, og kommer til å bli enda mer viktig i årene som kommer. For det er ikke lenger noen tvil om at den menneskelige aktiviteten tærer på lagrene, og måten vi gjør det på forsterker den dystre statistikken. For så lenge vi fortsetter å drive rovdrift på jorda, vil den til slutt gi etter. Men hva er bærekraftighet og hvordan kan vi komme i gang.
Det kan både være spennende, lærerikt og morsomt å tenke ut hvordan man kan leve og spise mer bærekraftig. Og det trenger ikke være så vanskelig som man skulle tro.
Lokale råvarer
Det er ingen tvil om at det kapitalistiske systemet er avhengig av handel, og mye av verdenshandelen gjelder matvarer. Norge er storeksportør av fisk, mens vi kjøper bananer og palmeolje fra eksotiske land. For eksempel USA. Og vi blir foret med grunner for å spise disse fruktene og grønnsakene, da de både skal være sunne for kroppen og immunforsvaret.
Men mange av de lokale råvarene vi finner i Norge er like gode om ikke bedre enn mange av de vi importere. Se på grønnsaker som kål og sukkererter. Disse inneholder like mye antioksidanter og vitaminer som for eksempel appelsin.
Norske bønder er storprodusenter av deilig mat, som alle bør få i seg mer av. Gulrøtter, kål, epler, pærer, bær, potet også videre.
Mer grønt, mindre kjøtt
Det er også bærekraftig å redusere mengden kjøtt og øke mengden grønnsaker. Det gjør man enkelt ved å skaffe seg en salatbolle. Denne fyller man daglig med kuttede grønnsaker, salat, selvdyrkede tomater og lignende. Dette gjør det enklere både å tilføre mer sunn kost i hvert måltid. Dessuten vil man kaste mindre av disse råvarene, da det inngår i en god miks av bærekraftig innhold.
For å redusere mengden kjøtt eller fisk, må man rett og slett være streng med seg selv. For å gjøre det mer lystig, kan man konkurrere og se hvem som klarer å spise minst kjøtt i forhold til grønt. Det er likevel viktig å sørge for at man får i seg nok proteiner, fett og karbohydrater.
Kjøttfri ukedag
En familie kan innføre en kjøttfri dag, hvor man for eksempel spiser en deilig suppe basert på en norsk kjent grønnsak, for eksempel blomkål. Dette er en deilig grønnsak som smaker vidunderlig som suppe. Server med nybakt brød eller rundstykker.
Vanskeligere enn man tror
Det å leve og spise bærekraftig er likevel vanskeligere enn man tror. For det trengs en holdningsendring til for at folk flest skal endre matvaner. Derfor kan premiering eller subsidiering være en måte å få flere til å leve mer bærekraftig på.
Det andre problemet som oppstår er nemlig handelen. Mindre handel vil føre til lavere konkurranse på markedet. Derfor må man sørge for at ressursene fordeles mer jevnt, slik at ikke store folkemasser ikke kan overleve på det grunnlaget det har til rådighet. Dette bringer oss inn på solidaritet. Vi i vesten er snart nødt til å innse at politikken og ideologien er feilslått. Dette fikser man ikke med krig, men med større forståelse, mer solidaritet og tettere bånd.
