Intervju med Siv Ellen. bloggeren bak Aperitivo.
Hva er historien bak bloggens navn?
Aperitivo er en italiensk tradisjon, med gratis fingermat. Jeg synes navnet passet godt, siden barna og svigerbarna ofte bare kommer på middag, uten forvarsel. Jeg sørger alltid for at vi har mat nok, i tilfelle dette skjer.
Når ble bloggen startet, og hva var motivasjonen bak den?
Juni 2016, etter å ha tenkt på det i flere år. Den startet som en kokebok for familien min.
Hva er din favorittoppskrift fra bloggen?
Litt vanskelig å svare på. Det er så masse godt der, men kanskje en av oppskriftene fra Myanmar.
Er innleggene på bloggen spontane, eller blir de godt planlagt og forberedt?
Det varierer. Jeg åpner ofte kjølerommet og finner ut hva jeg skal lage ut ifra hva som er der av råvarer. Jeg har en påstand om at jeg har mye bredere utvalg enn billigmatkjedene.
Hva inspirerer deg i matlagingen? En berømt kokk, din mor, en kokebok, en blogg….?
Det har alltid vært stor interesse for mat i vår familie og måltidene har vært et hyggelig samlingspunkt.
Hva driver du med (interesser og jobb) når du ikke blogger?
Jeg jobber i et miljørådgivingsfirma. På fritiden liker jeg å lese, trene og pusle i hagen. Liker selvfølgelig å lage mat og lager mye mer enn det som kommer på bloggen.
Nevn en favorittingrediens som du mener flere bør bruke i matlagingen, og hvorfor?
Jeg synes flere bør være mer opptatt av god kvalitet i stedet for bare på pris.
Hvilke tre ingredienser ville du tatt med deg på en øde øy, og hvorfor?
Løk, egg og tomat. Ville satset på at jeg fikk tak i råvarer fra havet.
Hvilket måltid er dagens favoritt?
Vanskelig igjen, men jeg er veldig glad i mat fra Østen. Kan nevne kokostonkatsu fra Japan.
Hvor viktig er det for deg å spise middag med samlet familie, og hvorfor?
Veldig viktig. Dette er dagens hyggelige høydepunkt, der alle kan fortelle om sin dag.
Jeg synes alt smaker bedre med. . . . . . . , og hvorfor?
Løk. Det er helt nødvendig i nesten alle retter.
Kan du beskrive den beste matopplevelsen du noen gang har hatt?
Det har vært mange, men en lunsjbuffet på et kryddermarked i India, var helt fantastisk.
. . . . .og verste?
Restauranten til brødrene Price i tivoliet i København. Det var ca. halvparten så mange servitører som det burde vært og selv om de løp, hadde de ikke en sjanse. Vi ga opp etter forretten, da var vi tomme for både vin og vann og det var ingen ting som tydet på at vi kom til å få noe heller.
Hva er ditt beste råd til dem som ønsker å spise sunt og bærekraftig?
Dyrk selv, enten i hagen eller i balkongkasser og urner.
Er det noe annet (mat eller blogg relatert) som opptar deg, som vi ikke har vært inne på her?
Jeg synes jeg har vært heldig, som har vokst opp med tradisjonsmat og samtidig har fått være med på utviklingen av utvalget råvarer på det norske markedet. Det gjør at jeg har fått et variert og spennende repertoar.
